Byggetegninger

Målsetting av arkitekttegninger er en av de viktigste delene av tegningen. Dette har stor betydning for byggingen av et prosjekt, både med tanke på konstruksjon og produksjon. Tegningene skal brukes og leses av flere fagområder og det er derfor viktig at tegningene som kommunikasjonsmiddel utføres på samme måte i alle prosjekter.

Et byggeprosjekt går også gjennom flere faser. Generelt kan man si at det deles opp i Skisseprosjekt – Forprosjekt – Detaljprosjekt – Ferdig prosjekt.

I skisseprosjektet (evt. konkurranseprosjektet) utvikles byggeprosjektet i forhold til gitt areal- og romprogram. Her legges det gjerne opp til et aksesystem i bunn i forhold til å strukturere konseptet både fysisk og funksjonelt. Tegninger i denne fasen inneholder som regel verken aksesystem eller målsetting. Tegningen er ment å selge prosjektet. Aktuelle tegninger er plan, snitt og fasader. Gjerne i en liten målestokk.

I forprosjektet bearbeides skisseprosjektet videre med en grundigere gjennomarbeiding av for eksempel plassering av dører, størrelser på innvendige glassfelt, tykkelse på vegger og liknende. Tegningene inneholder som regel målsatt aksesystem, slik at de ulike fagområdene kan samarbeide omkring den tekniske struktureringen av bygget. Aktuelle tegninger er plan, snitt, fasader og skjemategninger.

I detaljprosjektet utvikles produksjonstegningene/arbeidstegningene som skal ut til byggeplass for utførelse. Det er først og fremst disse tegningene som målsettes – tegningene fra forprosjektet som nå målsettes for bygging. Prosjektet baserer seg på et godkjent forprosjekt og dets form eller ytre rammer skal ikke endres eller videreutvikles. Tegningene skal gi detaljert informasjon om hvordan forprosjektets utforming skal omsettes i konkret bygging. Aktuelle tegninger er plan, snitt, fasader, skjemategninger og detaljer. Nå i en stor målestokk.

Når prosjektet er ferdig bygget justeres tegningene til det som faktisk er bygget dersom det forekommer avvik fra tegningene i detaljprosjektet. Dette kan for eksempel være endring av bredde på en dør, lengden på en innervegg, størrelse på en åpning som har måttet bli tilpasset på stedet. Alle tegninger rettes og får status som ”som bygget”. Alle mål justeres på alle tegningene.

Alle arkitekttegninger målsettes i millimeter (mm) dersom ikke annet er angitt. Målene angis i millimeter uten enhetsbetegnelse.


 

Det finnes ulike måter å målsette en byggtegning på, avhengig av hvordan bygget skal lages. Tømre har andre krav og behov enn murere eller betongarbeidere.

Bruk linkene under til å slå opp og lese i nettbok:

leksjonsbildeVanlig arkitekttegning: Detaljprosjekt eller ferdigtegning

leksjonsbildeMurtegning, plan og snitt
leksjonsbildeBetongtegning, 3 riss
leksjonsbildeHorisontalsnitt, skjæretegning for snekker/ tømrer med referansemålsetting
leksjonsbildeVertikalsnitt med bjelkelag og detaljer
leksjonsbildeBjelkelagstegning pluss enkelte dataljer for snekker/ tømrer
leksjonsbildePiler/ streker
Til bygningstegning tegnes målgrensemarkeringen med en kort skråstrek. Det kan endres i Dimension Style.
Det finnes flere eksempler på dak-tegninger, der en går bort fra streker og bruker piler som i mek.

. Basislinjemål
Basislinjen i basislinjemålsetting er spesiell for trearbeidsfag og for bygningsfag. Her er basislinjen en grov strekpunkt-linje. I tillegg avsluttes linjen i en sirkel (eller en firkant rotert 45 grader) som blir tegnet med en fin linje. Dette brukes til å angi referansebetegnelse til basislinjen. Vær oppmerksom på at ved basismålsetting i en bygningstegning skal det være minst to basislinjer som skal stå vinkelrett på hverandre!

. Systemlinjemål
Systemmålsetting er nesten det samme som basislinjemålsetting. Systemlinjer er basislinjer som står i et bestemt forhold til bygningens konstruktive system. I en bygningstegning er det ofte en kombinasjon av system- og basislinjer der systemlinjer fungerer som basislinjer for delmålsetting av enkelte bygningsdeler. Linjene avsluttes i sirkler med bokstaver og tall som referansebestegnelse slik som vist i figuren til venstre.

Denne type målsetting er særlig aktuell til tegning av modulprosjekterte bygninger som bygges ut i fra prefabrikerte elementer.

Informasjon om målsetting av arkitekttegninger finnes i Norsk Standard (NS) – en benevnelse på standarder fastsatt og utgitt av Standard Norge.

NS 8306 – Byggetegninger Målsetting Generelle regler
NS 8308 – Byggetegninger Målsetting Metoder
NS 8560 – Tekniske tegninger Byggetegninger Tegnemåter for modulstørrelser, modullinjer og modulnett
NS 1456 – Mål på åpninger for innsetting av dører og vinduer