Et sammenhengende område på en tegning heter riss. Det er vanligvis en projeksjon av et objekt eller fasade til et bygg. En tegning viser vanligvis riss av et enkelt objekt eller bygg/konstruksjon.

Det finnes to alternative projeksjonsmetoder, E - europeisk (eller veltemetode) og A - amerikansk. Projeksjonsmetodene styrer hvor riss plasseres på tegningen i forhold til hverandre.

• Konstruksjoner projiserer med opptil 6 sider. Jo mer kompleks en del er, jo flere riss trenger man.
  Mange tegninger greier seg med projeksjonene sett forfra, fra venstre, og sett ovenfra
• Plater trenger vanligvis kun ett riss i tillegg til informasjon (en note) om platetykkelsen
• Rotasjonssymmetriske deler (f.eks. dreide deler) trenger ofte kun ett eller to riss.

Vi anvender europeisk standard, som vist på bildet over.

Det er en del forskjeller mellom måten europeerne tegner (ISO) og hvordan de gjør det på den andre siden av Atlanterhavet (ANSI). Som student er det er viktig å vite forskjellen mellom projeksjonsmetodene da vi ser de ulike metodene i eksempler i litteraturen, på tutorials og i hjelpefiler. Som teknisk tegner er det også viktig å kjenne til forskjellen da men gjerne skal lese eller redigere på tegninger tegnet etter ANSI standard.

Her i Norge har vi egen standard, NS eller Norsk Standard, som er tilpasset ihht Europeisk Standard.

Den største forskjellen ligger i projeksjons-metoden. Den har vi skrevet om flere steder og det er viktig å vite.

I Europa brukes 'veltemetoden', dvs. klossen i midten veltes over i de ulike rissene.

De tre rissene i den grønne boksen er standard-rissene.

Legg merke til på bildet over (ISO) og under (ANSI) at det i grunnen er de samme rissene, posisjonen i forhold til hverandre utgjør forskjellen. Dere kan lese mer om riss og rissplassering i maskintegningsboken, kapittel 17.

Her har vi amerikansk projeksjon, der vris hovedrisset 'bak' for å overføres i de andre rissene.

Her finnes det ulike varianter av hvilke riss som vises i en tegning, ofte de i rød rektangel.

Synlige kanter vises gjennomtrukket og tykk. Skjulte kanter vises stiplet og litt tynnere. I maskintegning vises senteret av runde detaljer (hull, akslinger) med en tynn strek-punkt senterlinje.

Slik kan en lese at det er en rund pin øverst på skrått og et hull på høyre side, mens konturen på venstre side trenger et riss til for å kunne leses entydig. Vi vet heller ikke hvor langt fram eller tilbake hullet på høyre side ligger, uten tilleggsriss.

Når objektet er symmetrisk tegnes symmetrilinjer gjennom det hele (vertikal linje).

Senter i sirkler kan markeres med korte kryss.
Tangentoverganger (cyan) kan markeres med korte, tynne linjer. Tangentoverganger altså avrundinger uten kant, tegnes vanligvis ikke.

Ved flere riss, eksempelvis der detaljer ikke kommer godt nok frem kan man anvende flere riss, ofte som snitt eller detalj med større målestokk.

Når snittet ikke går i midten av hovedrisset må snittplassering markeres som her med B - B og pilene som viser synsretning.

Selv om Norsk Standard sier det ikke er krav om markering av snittet når det er plassert i midten av et objekt, er det vanlig at dette vises. Dette skyldes bl.a. at snittmarkering er synlig som default når man lager snitt i moderne 3D CAD programmer som Inventor.

I europeiske snittmarkeringer viser pilene mot snittlinjen.

Selve snittlinjen er tynn, men med tykke ende- og knekklinjer.

Det siste er mindre viktig og forsvinner mer og mer. En tynn linje holder.

På bygg brukes både piltypen som over og åpne piler.

Her et utvalg av ulike snittmarkeringer.

Amerikansk snittmarkering har pilene bort fra snittlinjen, snittlinjen er tykk.

Dere kan lese mer om snitt i maskintegningsboken, kapittel 18.

For å øke forståelsen av rissene kan det i tillegg lages en isometrisk projeksjon, et sjattert bilde eller et renderbilde av objektet.

Det gjelder både konstruksjoner og bygg.

Før når man tegnet med tusj var det temmelig mye jobb, når en tar steget over til 3D-modellering er det bare bestemme kameravinkel og posisjonen en ønsker å se objektet fra.

Vanlige ark størrelser er mellom A4 og A0.

Arkitekter bruker oftere de større formater, mens mekaniske tegninger greier seg ofte med A3-A4. Det er selvfølgelig avhengig av hvor kompleks byggene, eller hvor omfattende sammenstillingen er.

Alle tegninger har tittelfelt og rammer, og avhengig av programvaren som brukes henger ramme og tittelfelt sammen i en Titleblock eller kommer hver for seg.

Alle tegninger trenger et tittelfelt.

Tittelfeltet skal alltid plasseres i nedre høyre hjørne på layout'en.

Feltet skal gi de mest sentrale opplysninger om tegningen, som f.eks. tittel på gjenstanden, hovedmålestokk, tegningsnummer, firmanavn, dato, revisjon osv. Tittelen på tegningen skal kort og spesifikt beskrive selve tegneobjektet.

Dere kan lese mer om arkstørrelser og tittelfelt i maskintegningsboken, kapittel 10 og 11.

Den største forskjellen som man ser med det samme er at en vanligvis bruker piler i mekaniske tegninger, mens en bruker skråstrek i byggetegninger.

Bildet viser et eksempel på byggeteknisk målsetting.

Grunnen til de mange desimaler er at 1 tomme er mye større enn 1 mm. Derfor har de ofte flere desimaler.

I tillegg bruker de ofte 1/8 (eller 1/16) som oversatt til metrisk system er 0,125.

Dette forespeiler en nøyaktighet på 0,005 enheter og er feil ihht NS.

Etter NS undertrykkes påfølgende nuller, altså ikke '40,0' men '40'

Sirkler målsettes som anvist, og ikke med en henvisning (pil og tekst).

Her i studiet tillater vi kun målestokk med forholdene 1, 2 eller 5.

Altså 10:1, 5:1, 2:1, 1:1, 1:2, 1:5, 1:10, 1:20 osv.

Dere kan lese mer om hovedregler for målsetting av tegninger i maskintegningsboken, kapittel 21.

Her kan du se noen eksempler for målsetting av mekaniske tegninger.

Ekstremt lite blir produsert 100% nøyaktig. Det er et spørsmål om å måle nøyaktig nok for å påvise avvik.

• Lengder endres også avhengig av bl.a. fuktighet, materiale, temperatur.
• Derfor brukes toleranser til å bestemme, hvor mye avvik tillates, slik at ting fungerer som de skal.

AutoCAD bruker i grunnen ingen målenhet, unntatt når det kommer til utskrift.

'1' i tegningen kan være 1 mm, 1 km, 1 tommer eller ett lysår.

Vanligvis bruker vi mm (MilliMeter) når vi tenker '1' og tegner alt i sin faktiske størrelse. Eller 1:1.

Når vi lager layout's, bestemmer vi målestokk (skalering i Viewport'en) og utskrifts-format.
Først da forholder vi oss til virkelige fysiske størrelser.

En ser ofte nyere byggetegninger med en nøyaktighet ned til 1 mm. Det skyldes nøyaktigheten ved bruk av data assisterte tegneprogrammer eksempelvis AutoCAD, så det er ikke noe som blir overholdt på byggeplassen.

Men det kan være greit i tilfeller der man har behov for mindre avvik enn 10mm eksempelvis dersom man vil ha så mange/lange skap som mulig inn på et rom.

En vanlig nøyaktighet i tegninger etter NS er 1/10 mm (0,1 mm) for mekaniske tegninger.

Dere kan lese mer om toleranser i maskintegningsboken, kapittel 23.7-23.8.

Med dette som bakteppe sier vi her én gang til at tilfeldige mål som 22,98 ikke gir noe mening på en vanlig teknisk tegning. Det viser bare at du ikke har valgt målet bevisst og/eller ikke har tegnet nøyaktig.

Bruk alltid passende Snap/Osnap-funksjon og/eller Direct Distance.

Tegningsinformasjon utover målsetting kommer i ulike former for tekst. Teksting er temmelig likt i tegninger.

Den skal vanligvis kunne leses nedenfra og fra høyre, dvs. den skal enten skrives fra høyre til venstre eller nedenfra opp.

Vanlige størrelser er 2.5, 3.5, 5 og 7 mm.

Dere kan lese mer om tekst i maskintegningsboken, kapittel 14.

I tillegg på mekaniske tegninger kommer som regel bl.a. emneliste, stykkliste og revisjonsfelt.

Sammenstillinger kan ha snitt, delsnitt og/eller flere riss, hvis det er nødvendig for forståelsen eller for å kunne vise alle involverte deler.

I eksempelet her hadde det vært nok med 3D-risset, den er entydig. Resten er litt til informasjon, slik at man unngår mistolkninger.

I stykklista er det en oppføring for hver unik del. Dvs. skruene i dette eksempel får en samlet oppføring med antall. Det samme gjelder mutrene. De er vanligvis kjøpedeler og trenger ingen produksjonstegning.

Delene som skal produseres eller endres trenger en produksjonstegning. I stykklista til sammenstillingen står tegningsnummeret til produksjonstegningen, slik at delen er entyig identifisert. I stykklista blir det også oppført om det er deler som er usynlige i sammenstillingen, som maling eller olje i en girkasse e.l.

Bilens trippteller måler med en nøyaktighet på 100 m.
Presisjonen her er avhengig av lufttrykk i dekkene, om dekkene er nye eller slitte osv.

Dette pga. at den teller omdreininger av hjulet og oversetter det til avstand.

Meteroppgiften ganges med 1000 i tegninger siden 1 m = 1000 mm

Et hus på 8,2 m lengde tegnes altså 8200 lang.

Den angitte nøyaktigheten er inntil 1 mm.

På bygg spiller eksemplevis fuktighet i treverket inn, som endrer lengder på delene. Selv om en kan måle ned til 1 mm, nytter det ikke så mye siden en må tillate nok rom for det.

Et skyvelære anvendes gjerne mellom ca. 20 mm ned mot 0,1 mm. Den har en angitt nøyaktighet på 0,02 mm.

Digitale skyvelær måler ikke nødvendigvis mer nøyaktig, men de er lettere å lese av.

Skyvelæren under har en angitt nøyaktighet ned mot 0,01 mm. Den er bedre å lese enn den til venstre, men om målet virkelig stemmer er avhengig av kunnskapen til den som måler.

Mikrometermåler angir en nøyaktighet ned til 1 mikrometer (= 0,001 mm). Det anvendes ved veldig lave toleranser.

Også her er brukbarheten av resultatet veldig avhengig av kunnskapen til den som måler. I den størrelsesorden er målene bl.a. avhengig av temperaturen, siden alle materialer utvider seg når de blir varmere.

En lasermåler brukes gjerne på bygg for raske målinger, av små og store avstander.

Den angir gjerne mål med flere desimaler, men det er ofte avhengig av prisen til instrumentet.

Som nevnt over brukes vanligvis ikke større nøyaktighet enn 10 mm på (tre-)bygg.

Mer informasjon om instrumenter kan du finne her.

Good example of Assembly Drawing

Good example of an exploded Assembly Drawing

Ulike byggetegninger kan leses om her

Og her kan du lese noen eksempler for målsetting av byggetegninger